"Smiegutten sto varm fra rumpa og opp"...

Magne Mørk: Født 7. februar i 1917. Begynte i Televerket i august 1934.

På fjernkabelen i Stabekk er det ei smie. Vet du noe om den?

-    Bestefaren min begynte der i 1932. Det var nok smie der fra århundreskiftet.
-    De er i ferd med å legge ned hele Stabekk nå, fra 1. januar (1993). Snekkerverkstedet er også
 i ferd med å pakke sammen, de er bare et par mann.

Jobba du under fjernkabelen?

-    Ja, jeg begynte med det, fjernkabelen fra Stabekk. Jeg holdt på med det helt til 1946 da jeg     begynte i Drammen.
-     I Drammen drev jeg med smia i kjelleren. Jeg brukte den i to år. Jeg fyra opp der om morgenen. Det fantes så å si ikke avtrekk ut, så det var mye røyk. En gang kom kontrollen og plomberte. Så kommer bestyreren og sa "Du kan da vel tenne opp litegrann". Nei, det turte jeg ikke. De hadde laget ei vifte inn i smia, men den virka ikke i det hele tatt. Så den ble kutta ut. Så ble det Gulskogen. Det ble kjøpt tre brakker der oppe. Den ene var lager etter tyskerne, og så var det den svære smia.

Smed må vel ha vært en all right jobb? De andre frøs om vinteren og du hadde det varmt?

-     Det var ikke noe bra jobb. Bedre å stå i grøfta. Smiegutten sto varm fra rumpa og opp, og var stiv nedenfor. Det var ikke noe vegger, bare tak, så det blåste og snødde. Taket var bølgeblikk. Som smed reparerte jeg verktøy, smidde bor, spett, hakker, reparerte slegger. Da vi kom til Sverige og sto på togstasjonen måtte jeg lage et stativ for at de skulle få satt opp telefonveiene sine. Krysskoplingsstativ. Jeg husker at overingeniør Grønberg kom. Han sto i døra og så på stativene. De sto litt skjevt. Det skulle være så nøye, vet du. Jeg brukte loddestokk.

Drev dere med boring?

-     Ja, du vet det var så å si bare boring.

Det virker litt skummelt, men dere ble vel ganske treffsikre etter hvert?

-     Ja, bevares. Det var sjelden det gikk ut over fingre. Jeg hadde skrinet i smia. De kom til meg hvis de fikk en flenge. Det var ikke snakk om hansker.