Våre kulturminner

Telenor Kulturarv forvalter en verneplan for Telenors bygninger og installasjoner. Kulturminnene skal vise telekommunikasjonenes utvikling fra 1855 og frem til i dag.

Røde telefonkiosker. Akershuskaia i Oslo 001

Folkets favoritt

Alle har et personlig forhold til telefonkiosken. Vi elsker telefonkiosken vår!

Radio- og kringkastingsstasjoner. Ny- Ålesund, eksteriør etter restaurering

Telegrafstasjonen i Ny-Ålesund

Telegrafstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard er nå ferdig restaurert. Den åpnet 26. mai 2014.

Administrasjonsbygninger, Kongensgate 21, Oslo historisk 4

Signalbygg i Kongensgate

Et steinkast fra Karl Johansgate ligger et av hovedstadens vakreste bygninger.

Fredet bygg på Rundemanen i Bergen

Rundemanen radio

Den første senderstasjonen i Bergen er nå fullt restaurert.

Lager  med kabeltromler

Sjøkabellager i Dolviken

Oppbevaring av sjøkabler krevde spesielle bygg med en innredning utformet særskilt for formålet.

Linjekurser Notodden Hjartdal

Notodden-Hjartdal

Den best bevarte delen av den første telegraflinjen mellom Kristiania og Bergen.

Radio - og kringkastingsstasjoner Rogaland radio mottakerstasjon Skjæveland eksteriør

Rogaland radio

En av verdens største og mest avanserte kortbølgestasjoner for maritim telefon- og telegramtrafikk.

Telegrafstasjoner Lødingen interiør historisk

Telegrafistens mekka

Bli med på omvisning på den gamle stasjonen i Lødingen.

Linjekurser. Mattisdalen stolpeskjøt

Vi lot oss ikke knekke

Under andre verdenskrig ble 31.500 telestolper i Finnmark ødelagt av tyskerne.

Røde telefonkiosker. Arkitekt Georg Fredrik Fastings tegning fra 1932

Å designe et ikon

Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge

Telefonsentraler Miland

Montørbasen på Miland

Her kan du oppleve rester av en mannfolkkultur – og et utdøende teknisk yrke.

Kobling av telefonsamtaler

Den samiske sentralen

Sentralborddamene i Karasjok koblet ikke bare samtaler. De tolket også.

Innvending bilde av Åsen nødsentral. Bunker med kontorstoler og skrivepult.

Dommedagsrommet

Et vitnesbyrd om hvordan den kalde krigen påvirket Norge.

Telefonsentraler Litlefjord automatkiosk

Bak ryggen til Vår Herre

Automatkiosken i Litlefjord er plassert langt unna allfarvei mellom Hammerfest og Honningsvåg.

Montørstasjoner, verksted og lagre. Stabekk smie eksteriør 2

Smia på Stabekk

Den gamle smia på Stabekk ble brukt til å lage telemontørenes redskaper.

Finn kulturminner på kartet

  • Meheia automatiske telefonsentral

    Meheia
    Vis vei

    Meheia automatiske telefonsentral ble oppført i 1953 og representerer et typisk standardhus, som senere er utvidet med et tilbygg for utedo. Sentralen ble bygget som en LO-30, også kalt bondesentral. Denne ble byttet ut med en type 8B-sentral rundt 1970. Sentralen er intakt og inneholder i tillegg en sentral av typen Philips 12-kanal radiolinje. Det er ingen drift ved denne sentralen i dag. Telenor har en nyere sentral i drift på samme tomt.

  • Miland automatiske telefonsentral

    Miland
    Vis vei

    Miland automatiske telefonsentral ble satt opp i 1956 og rommet først en XY-sentral, som seinere ble byttet med en KV-sentral. KV-sentralen er bevart. Sentralen er en del av miljøet rundt Miland montørbase med verksted, lager og spiserom som også er en del av verneplanen til Telenor kulturarv.

  • Kråkstad automatiske telefonsentral

    Kråkstad
    Vis vei

    Bygningen er en av mange som er spesielt beregnet på telefonsentral av typen 8B. Sentralen hadde 600 linjer og er den eneste som er bevart på sitt opprinnelige sted. Det som er svært spesielt med dette verneobjektet er at mange generasjoner av utstyr er bevart i bygget. I den ene halvparten av bygge er det fortsatt drift.

  • Hinna automatiske telefonsentral

    Hinna
    Vis vei

    Hinna automatiske telefonsentral ble bygd av det private selskapet Stavanger Telefonforretning. Bygningen er holdt i nyklassisistisk stil tilpasset villaområdet den ligger i og er lite forandret siden den ble åpnet i januar 1930. Ved overgang til automatdrift hadde Hinna sentral 118 abonnenter. Sentralen hadde plass for 160 abonnenter.

  • Lommedalen automatiske telefonsentral

    Lommedalen
    Vis vei

    Lommedalen automatiske telefonsentral ble bygd for en 7Dd-sentral, og satt i drift i 1939, den står fortsatt i bygget og er en av de mest autentiske som er bevart av denne typen. Sentralen er oppført i rød murstein med pyramidetak. Den er typisk for de første sentralene fra 1920-årene og fram til andre verdenskrig. Stilen er funkis, og bygget er holdt i fine proporsjoner.

  • Råstad automatiske telefonsentral

    Råstad
    Vis vei

    Råstad automatiske telefonsentral ble bygget i 1942 av Sandefjord og Omegns Telefonforening og ble overtatt av Telegrafverket fra 1. januar 1956. Det tekniske utstyret i bygget er bevart fra 1942.

  • Litlefjord automatiske telefonsentral

    Råstad
    Vis vei

    Litlefjord automatiske telefonsentral ble bygd i 1975/ 76 for en FS-20 sentral med oppholdsrom. Bygningen er i sin helhet oppført i tre. Sentralen er typisk for ubetjente automatsentraler i Nord-Norge hvor avstandene er lange og ansatte ofte har behov for å overnatte. Oppholdsdelen er enkelt utstyrt med et tørrklosett til venstre ved inngangen. Kjøkken med kokeplater og soverom med køyeseng er til høyre. Det er ikke innlagt vann.

  • Håfoss automatiske telefonsentral

    Håfoss
    Vis vei

    Håfoss automatiske telefonsentral i Etne er en liten kiosk på bare syv kvadratmeter. Den er oppført i eternitt med papp på det typiske «paddetaket». Den opprinnelige sentralen (FS-40) er ikke intakt, men en tilsvarende sentral er tilbakeført. Håfoss sentral er ett av flere eksempler på at man har beholdt ny og gammel sentral side om side. Den nye sentralen som står ved siden av er sannsynligvis fra 80-tallet.

  • Jeløy automatiske telefonsentral

    Jeløy
    Vis vei

    Huset i Amtmannsveien 12 både fornekter seg selv og skiller seg tydelig fra sine villa-naboer i de nærmeste småveiene. Et minimalistisk og lite meddelsomt ytre rommer et komplekst og pulserende indre liv, en telefonsentral. Her er knutepunktet for telekommunikasjonen på Jeløya, i Moss kommune. Her finnes flere generasjoner utstyr, det som ble montert den gang huset var nytt i 1974, side om side med den nyeste mobilsentralen. De såkalte LN-hallene er et velkjent syn for mange. Hallene ble oppført av prefabrikkerte betongelementer fra ingeniør P.A. Bakkejord A/S. De første dukket opp mot slutten av 1960-årene. Det ble oppført flere hundre av typen helt frem til 1980-årene.

  • Finnås automatiske telefonsentral

    1219, Finnås, Kulleseid
    Vis vei

    Finnås automatiske telefonsentral representerer en typisk «containersentral» i stål. Den ble bygget for en ARK-521 sentral, som nå er byttet ut med en AXE-RSS for 400 nummer. Sentralens nærmeste nabo er det første bygget Telenor eide og Norges eldste telegrafhus, Kulleseid Telegrafstasjon på Finnås i Bømlo. De to bygningene ligger bare få meter fra hverandre.

  • Fluberg automatiske telefonsentral

    Kirkebakka 15, Fluberg
    Vis vei

    Fluberg automatiske telefonsentral ble satt i drift 22. januar 1968. Bygget er kledd med eternitt og har papp på taket. Den inneholder en XY-sentral med 300 nummer. Dette er i dag den eneste komplette XY-sentral i landet som er bevart på sitt opprinnelige sted. Det tekniske utstyret i sentralen spenner seg fra 1930 til 1970. Sentralen ble tatt ut av drift i 1980, men kan settes i gang for publikum. Skulle en ringe rikstelefon fra Fluberg måtte en gå gjennom Odnes eller Hov i Lands manuelle telefonsentraler for å bli satt videre. Ny sentral som er i drift er bygd inntil den gamle.

  • Telefonkiosk i Henrik Ibsens gate, Oslo

    Henrik Ibsens gate 1, Fluberg
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Sagene i Oslo

    Dannevigsveien 17, Sagene
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Krøderen

    Krødern torg, Krøderen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Nevlunghavn

    Nevlunghavn brygge, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Horten

    Rustadbrygga 4, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Sandefjord

    Peter Castbergs gate, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Tønsberg

    Grev Wedelsgate 17, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Tønsberg

    Grev Wedelsgate 17, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Bodø

    Dronningensgate 100, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Jektvik på Rødøy

    Jektvik, Nevlunghavn
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Bardu

    Bardu
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Hammerfest

    Sjøgata 4, Hammerfest
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Honningsvåg

    Storgata 2, Honningsvåg
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Frognerparken i Oslo

    Vigelandsanlegget, Frognerparken
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Kongsberg

    Myntgata 4, Frognerparken
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Rødtangen i Hurum

    Rødtangen, Holmsbu
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Jomfruland

    Jomfruland
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Siljan

    Heivannsveien, Jomfruland
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Skien

    Moflatvegen 4, Jomfruland
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Rjukan

    Sam Eydes gate 303, Rjukan
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Gjerstad

    Gjerstad stasjon, Rjukan
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Lyngør

    Lyngør
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Tvedestrand

    Fritz Smiths gate 5, Lyngør
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Risør

    Strandgata 10, Lyngør
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Sira i Flekkefjord

    Sira jernbanestasjon, Sira
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Kristiansand S.

    Hamresandveien 7, Hamresanden
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Sandnes

    Haakon 7. gate , Hamresanden
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Sola

    Sola rådhus, Solakrossen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Skansekaien i Stavanger

    Skansekaien, Solakrossen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Strandkaien i Stavanger

    Strandkaien, Solakrossen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Kinsarvik

    Kinsarvik
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Bygdøy i Oslo

    Huk Aveny 35 , Bygdøy
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Verdens Ende på Tjøme

    Helgerødveien 590, Verdens Ende
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Ølen

    Ølen kai, Verdens Ende
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Kinsarvik fergekai

    Kinsarvik
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Voss

    Hardangervegen 1, Voss
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Fløyfjellet i Bergen

    Fløyfjellet 1 B, Fløyfjellet
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Nordheimsund

    Fløyfjellet
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Sandviksveien, Bergen

    Sandviksveien 2, Sandviken
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Bryggen i Bergen

    Bryggen 11, Bryggen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Bergen

    Strandgata 197, Nykirkealmenningen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge Inn i tekstfelt (Primus):

  • Telefonkiosk i Bergen

    Klosteret 17, Nykirkealmenningen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Lærdal

    Øyragata 42, Lærdal
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge Inn i tekstfelt (Primus):

  • Telefonkiosk i Sandane

    Nordstrandvegen 12, Sandane
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Høyanger

    Storgata 5, Sandane
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Gjøvik

    Øvre Torvgate 3, Gjøvik
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Otta

    Ola Dahls gate 1, Otta
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Lom

    Lom
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Lillehammer

    Kirkegata 45, Lillhammer
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Maihaugen, Lillehammer

    Maihaugvegen 1, Lillehammer
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Tolga

    Tolga
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Skarnes

    Stasjonsveien 20, Skarnes
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Kongsvinger

    Storgata 100, Kongsvinger
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Små rom for store øyeblikk - telefonkiosk i Moss

    Wulfsbergs gate 20, Moss
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Geiranger

    Union Hotell, Geiranger
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Åndalsnes

    Eidet 1, Åndalsnes
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Røst

    Røst
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Sørvågen

    Sørvågen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Skøyen i Oslo

    Drammensveien 157, Skøyen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Austad, Drammen

    Styrmoes vei 33, Austad
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Fagernes

    Tyinvegen 27, Fagernes
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Drevsjø i Engerdal

    Drevsjø
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Vinstra

    Nedregata 49, Vinstra
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Stabekk i Bærum

    Gamle Drammensvei 36, Stabekk
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Svinesund

    Svinesund
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Sunndalsøra

    Mongsugata 2, Sunndalsøra
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Tromsø

    Turistvegen 3, Tromsø
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i St. Svithunsgate, Stavanger

    St. Svithunsgate 12, Kannik
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Hvitsten

    Hvitstenveien 65, Hvitsten
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Hølen

    Dronningveien 3, Hølen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Ålesund

    Kongensgate 6, Hølen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Små rom for store øyeblikk - telefonkiosk ved Festøy i Barstadvik

    Festøy ferjekai, Barstadvik
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Stjørdal

    Øyvegen 18, Hell
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Steinkjer

    Kongensgate 26, Steinkjer
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Tana

    Rådhusveien 2, Tana
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Majorstua i Oslo

    Jacob Aalls gate 58, Tana
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Parkveien, Oslo

    Parkveien 80, Tana
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Bygdøy i Oslo

    Museumsveien 10, Bygdøy
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Olav Kyrres plass i Oslo

    Olav Kyrres plass 1, Bygdøy
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Bjerke i Oslo

    Refstadsvingen 2, Bjerke
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Rådhusgata, Oslo

    Rådhusgata 28, Bjerke
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Skedsmogata, Oslo

    Skedsmogata 20, Bjerke
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Solli plass i Oslo

    Sommerrogata 17, Solli plass
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Bislett i Oslo

    Theresesgate, Bislett
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Ullevål hageby i Oslo

    Vestgrensa 2, Ullevål hageby
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Små rom for store øyeblikk - telefonkiosk i Hyggen, Røyken

    Grimsrudveien 48, Østre Røyken, Hyggen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Drøbak

    Kroketønna 4, Drøbak
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Rånåsfoss

    Rånåsfoss
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Bjørke i Ørsta

    Bjørke
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Årvik, Larsnes

    Årvik, Larsnes
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Gamlebyen i Fredrikstad

    Voldgaten 98, Fredrikstad
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Thornesparken i Trondheim

    Kirkegata 35, Trondheim
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk ved Lademoen i Trondheim

    Mellomveien 5, Lademoen
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Røros

    Malmplassen, Røros
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Vadsø

    W. Andersens gate 1, Vadsø
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk i Vardø

    Strandgaten 28, Vardø
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Cable stone between Kongsberg and Hokksund

    Kongsberg-Hokksund
    Vis vei

    En kabelstein er et anvisningsmerke støpt i betong for å vise plasseringen av fjernkabelen i terrenget. Vanligvis ble kablene lagt på statens grunn og fulgte i mange tilfeller veibanen. Der ruten kunne forkortes ved at den ble lagt over privat grunn, ble dette gjort. Kabelskiltet på steinen vendte mot kabelgrøfta. Nummeret på skiltet henviste i sin tur til kabelkartet. Slik ble det lett å finne nærmeste kabelskjøt og avstanden til nærmeste målestasjon. Enkelte steiner var bare merket med "K". Disse kabelsteinene viser hvor fjernkabelen mellom Kongsberg og Hokksund lå.

  • Antennemaster på Skjæveland i Sandnes

    Skjæveland
    Vis vei

    Anlegget består av 30 master av tre i formasjon. Mastene er ca 20 meter høye og bar retningsantenner for kortbølgemottakerne, såkalte rombeantenner. Antenneforsterkeren var utstyrt med fordelermatrise, som gjorde det mulig at mange ekspeditører kunne bruke samme antenne samtidig uten svekking av signalene. Forsterkeren var egenkonstruert i Telegrafverket og unik i verdenssammenheng.

  • Telegrafbygningen i Bergen

    Starvhusgaten 4, Bergen
    Vis vei

    Med sitt prangende «ansikt» ut mot byparken er Telegrafbygningen i Bergen blitt en selvfølgelig del av bybildet i Vestlandets hovedstad. Bygningen stod ferdig i 1927 og fikk to år senere A.C. Houens fonds premie for god arkitektur. Bygget ble påbegynt i 1924, i en tid da norsk arkitektur kjempet mellom et ønske om ekte og nasjonale materialer kontra gregoriansk stil preget av eleganse. Dette har ført til en syntese som tar opp i seg både det elegante og det rustikke. Telegrafbygningen i Bergen står som landets kanskje fornemste eksempel på arkitektur i nygregoriansk «colonial style», skriver dr. art og 1. amanuensis ved universitetet i Bergen, Henrik v. Achen (Fortidsvern 4/97). Telegrafsalen i telegrafbygningen i Bergen var Salen med stor S. Ansatte følte at denne nærmest var midtpunktet for alt som skjedde i Telegrafverket. Hvordan det var å jobbe her, får vi et inntrykk av i Finn Jahrens bokserie, «Glimt fra Televerks-kulturen», hvor blant andre Trond Fond er intervjuet. Fond forteller fra arbeidet i Salen i 1952: "Mitt første inntrykk av min nye arbeidsplass var en stor sal med noen forunderlige, skinnegående små vogner oppe i taket. De gikk rundt hele salen , og de slapp telegrammene ned i glasstrakter til de enkelte ekspedisjonsplassene. Det var Hallerbanen som ble matet av betjeningen ute i fordelingsgruppen. De fikk sine bunker med telegrammer fra skranken, for ikke å snakke om alle transitt-telegrammene som ble videreekspedert etter en nødvendig omvei til Bergen. Fra telegramtelefonen og fra de øvrige ekspedisjonsplassene gikk et transportbånd langs den ene veggen ut til fordelingen. Disse manuelle hjelpeordningene var slett ikke lydløse. Det var en stadig dur og klikking, og du merket støyen først når vi på ettermiddagsvakten slo dem av når trafikken løyet.» Bygningen er tegnet av arkitektene Berner og Kielland. De vakre fasadene, spesielt hovedfasaden mot parken, er intakt og byr fremdeles på originale symboler, vindusgitter og veggfaste utelamper. Også publikumsekspedisjonen er et imponerende stykke arkitektur med buet glasstak, malte freskodekorasjoner og til og med spesialtegnet gulvlampe. Bygget er på 1.520 m2 Telegrafbygningen ble i 1997 solgt av Telenor for 82 millioner kroner til et privat selskap.

  • Telegrafstasjonen på Kongsberg

    Klokkerbakken, Kongsberg
    Vis vei

    Det tidligere telebygget i Kongsberg er et pusset murbygg i nyklassisistisk stil, bygget i 1928. I den første tiden var første etasje leid ut til post og bibliotek, mens Telegrafverket hadde telegraf i annen etasje. Tredje etasje var innredet med leiligheter til både telegraf- og postbestyreren. Bygget hadde en stram økonomisk ramme. Stortingets post- og telegrafkomitŽ hadde bevilget 140.000 kroner til oppføring av huset, og komitŽen understreket at det ble utvist den største sparsommelighet for at summen ikke skulle overskrides. Tidligere Kongsberg telebygg ligger i Myntgata 4 (Klokkerbakken) innenfor byens kultursentrum og er et meget godt eksempel på «offentlig» nyklassisisme. Byggets fasade, inngangsparti og trapperom er spesielt bevaringsverdig. Bygningen var i bruk som opplysningssentral før det ble solgt av Telenor i 1996/1997. Bygget huser i da Telegrafen legekontor (2016). Grunnareal: 248 m2 (1955) 254 m2 (1968)

  • Telegrafbygningen i Kirkenes

    Kirkegaten 2, Kirkenes
    Vis vei

    Telegrafbygningen i Kirkenes er bygget i 1955 og er et av landets best bevarte kontorbygg fra etterkrigstiden. Bygningen er typisk for gjenreisningen etter krigen og fremstår som et prakteksempel på sin tids moderne arkitektur. Gjennom årenes løp har bygningen vært skånet for større forandringer og er i dag bortimot identisk med slik den var da den stod ferdig i 1955. Bygningen ligger sentralt i byens sentrum sammen med rådhuset og posthuset. Til sammen danner de tre et symmetrisk offentlig torv, en løsning som ikke var uvanlig etter krigen og utgjør et godt synlig samlingspunkt som er lett tilgjengelig for kommunens innbyggere. I tillegg understreker en slik løsning det offentliges tilstedeværelse. Også de spesialtegnede flaggstengene utenfor bygget er verneverdige. Bygningen inneholdt montørstasjon i kjelleren og tjenesteleiligheter på loftet og ble tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Bygget er på 360 m2 Bygget eies i dag (2016) av det Russiske Generalkonsulatet. Adresse: Kirkegaten 2

  • Parabolantenne på Svalbard

    Isfjord radio, Kirkenes
    Vis vei

    Isfjord radio ble etablert i 1933, men ble fullstendig ødelagt av tyskerne i 1942. I 1946 ble stasjonen gjenoppbygd. Da polarflyvninger startet i midten av 1950-årene, ble stasjonen en viktig kontrollstasjon, blant annet for ruten over Nordpolen til Japan. Da stasjonen ble bygd opp som satellitt-jordstasjon i 1978-79, ble den tekniske fløyen mer enn fordoblet. I 1979 ble det montert en tretten meter parabolantenne som satellittsamband med Eik jordstasjon. Over dette sambandet ble Svalbard knyttet til det norske og internasjonale fjernvalget i 1981. Parabolen ble satt opp i 1979 Telenor solgte i 2006 byggene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, som igjen leier ut til turistformål. I dag (2016) er det turistselskapet Basecamp explorer som er leietaker.

  • Rørvik radiolinjestasjon

    Gnr/bnr 10/1, Rørvik
    Vis vei

    Rørvik radiolinjestasjon ble satt opp i 1967. I 1988 ble en ny og kraftigere mast på 80 meter reist. Denne masten bærer 13 radiolinjer. De minste går til fyrstasjoner på Folda, bystasjoner og fiskevær. De større går til distriktsnett og bredbåndsradiolinjer i region- og landsnett. Masten – en selvbærende mast uten stag – er typisk for 80-og 90-årenes utvikling.

  • Mast og radiolinjehus i Randvikheia ved Risør

    Søndeled, Randvikheia
    Vis vei

    Radiolinjehuset i Randvikheia er oppført i 1956 i pusset betong med selvbærende gittermast. Høyden på masten er 59 meter. Dette er en radiolinjestasjon på linjen mellom Oslo og Kristiansand over Fredrikstad og var et smalbåndsanlegg på UHF-basis med båndbredde tilsvarende 60 telefonkanaler. Radiolinjen ble brukt til teletrafikk, men er ikke i drift lenger. Stasjonen fikk TV-sender 3. oktober 1997.

  • Jernmast for radiolinjer

    Kautokeino, Kautokeino
    Vis vei

    Det var denne masten som ga fjernvalg til Kautokeino. Den ble satt opp i 1981 for å gi Kautokeino flere utgående og inngående linjer i forbindelse med automatiseringen i 1983. Det er en jernmast for radiolinjer og representerer en type "Eiffeltårnmast", det vil si selvbærende uten bardunering, noe som forklarer at den kan stå midt i bebyggelsen i Kautokeino.

  • Kabelhus i Auli ved Tønsberg

    Auli
    Vis vei

    Auli kabelhus er ett av fire fjernkabelhus på strekningen mellom Oslo og Telemark, som har en avgrening til Tønsberg. Det er et beskjedent hus i nyklassisk utforming oppført i pusset mur med tidstypisk pyramidetak tekket med sinkplater. Døren og vinduene har opprinnelig vært fremhevet i strukket puss. Bygget ble restaurert utvendig i 2013 Oppført: 1935 Grunnareal: 12 m2 Kabelhuset er fortsatt i drift (2016).

  • Antennemaster på Vigreskogen

    Rogaland radio, Vigreskogen
    Vis vei

    Anlegget består av 10 master ved senderstasjonen for Rogaland radio. Hver mast er ca 50 meter høy. Mastene bar retningsantenner for kortbølgesendere, dipole teppeantenner, og er plassert i et spesielt mønster for å dekke alle retninger. Trådene som hang på kryss og tvers, og kan på avstand minne om nettet i et fiskegarn ble av sikkerhetsmessige årsaker fjernet i 2013. Antennene ble oppført i 1959 Anlegget består av 10 master ved senderstasjonen for Rogaland radio. Hver mast er ca 50 meter høy. Mastene bar retningsantenner for kortbølgesendere, dipole teppeantenner, og er plassert i et spesielt mønster for å dekke alle retninger. Trådene som hang på kryss og tvers, og kan på avstand minne om nettet i et fiskegarn ble av sikkerhetsmessige årsaker fjernet i 2013. Antennene ble oppført i 1959

  • Kabelhus på Miland i Tinn

    Miland
    Vis vei

    Miland kabelhus er et godt eksempel på en type standardhus fra Telenor, nærmest et «ferdighus», levert i elementer og satt sammen på stedet. Typen var vanlig fra 30-årene og frem til 60-årene. I umiddelbar nærhet ligger Miland montørstasjon og telefonsentral som også står i verneplanen til Telenor Kulturarv. Oppført: ca.1955

  • Berger automatiske telefonsentral

    Berger
    Vis vei

    Berger automatiske telefonsentral var opprinnelig på 14 kvadratmeter og ble bygget i 1934. I 1968 ble huset utvidet med 16 kvm for å kunne gi plass til utvidelse av telefonsentralen som da ble på 400 nummer. Sentralen var av typen 7Dd fra STK (Standard telefon og kabel fabrikk). Alt det tekniske utstyret er intakt. Store deler av Norge ble automatisert med denne typen sentraler. Det har derfor vært en svært vanlig type.

  • Telefonkiosk på Kampen i Oslo

    Danmarksgata 4 A, Vålerenga
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Lødingen telegrafstasjon

    Lødingen, Vålerenga
    Vis vei

    Telegrafverket etablerte seg på Lødingen i 1875, og stedet skulle bli et senter for telegrafvirksomheten i Nord-Norge. Ferdig utbygd omfattet anlegget flere hus og var i utgangspunktet kombinert med gårdsbruk med rett til tre kyr. Stasjonsbygningen – eller Gammelstasjonen som den ble kalt – med uthusbygning ble oppført i 1892-95 og kostet 45.887 kroner. Stasjonsbygningen er i tømmer i to etasjer på granittmur og dekket med skifer. Hele første etasje ble brukt som ekspedisjonslokaler for telegram fram til 1936 og inneholdt gang, ytre skranke, indre skranke, morsesal, wheatstonesal og Siemenssal. I annen etasje hadde telegrafinspektøren sin leilighet og sine kontorer fram til 1913. Da rikstelefonen kom, fikk også denne plass i annen etasje. I loftsetasjen var det fire hybler med alkover, gang og et åpent loftsrom som ble brukt som tørkeloft og arkiv. Huset er en stor og imponerende tømmerbygning i sveitserstil, og ble restaurert i begynnelsen av 90-årene. Det inneholder i dag blant annet Telemuseets utstilling og Lødingen Losmuseum.

  • Kulleseid Telegrafstasjon

    1219, Finnås, Kulleseid
    Vis vei

    Kulleseid telegrafstasjon på Bømlo er det første huset Telenor (Den Norske Statstelegraf) bygde for egen regning. Bygningen er på 52 m2. Kulleseid var en såkalt fiske-telegrafstasjon i «Søndre Vårsilddistrikt» og ble tatt i bruk ved nyttårsskiftet 1857/58. Den første notering i telegrafstasjonen protokoll er en melding fra «Directøren» datert 27. desember 1857 – vårsildfisket har startet tidlig i 1858 – og lyder: Stationerne ! Fra den 28de Dennes aabner Fiskestationerne Skudesnæs, Kobbervig, Espevær og Kulleseid. Åbningstiden som for Mellomstationer paa Hovedlinien… C Nielsen Huset eies i dag av Telenor

  • Montørbasen på Miland

    Miland
    Vis vei

    Pinup-kalenderen i verkstedet insisterer på at det er 1967, og klokka over arbeidsbenken har stoppet for lengst. På Miland montørbase er det som om tiden har stått stille. For tretti år siden var det her telemontørene i området fikk utdelt oppdrag, hentet utstyr og møttes til lunsj. I dag ligner basen et museum, hvor du kan oppleve rester av en mannfolkkultur – og et utdøende teknisk yrke.

  • Smia på Stabekk

    Gamle Drammensvei 25,
    Vis vei

    I den gamle smia på Stabekk i Bærum banker kunstner Therese Mathisen ut abstrakte skulpturer over den samme ambolten som en gang ble brukt til å lage telemontørenes redskaper.

  • Fordelerskap i Bergen

    Nyhavnsveien 4, Gamle Bergen
    Vis vei

    Fordelerskap av jern i nasjonalromantisk stil/jugend. Disse stammer fra det private Bergen Telefonkompani (1883-1947), og typen er visstnok bare brukt i Bergen. I 1912 vedtok bergenserne at alle ledninger i byen skulle under jorden. Disse fordelerne stammer fra den tiden.

  • Rundemanen radio i Bergen

    Bergen radio,
    Vis vei

    Sendestasjonen til Bergen radio ble offisielt åpnet 1. september 1912. Anlegget bestod av en radiostasjon med stasjonsbygning, funksjonærbolig og transformatorhus og lå plassert 560 meter over havet og tre kilometer fra Bergen sentrum. Rundemanen var utenfor rekkevidde av fiendtlige krigsskip, men innenfor beskyttelse av Kvarven Festning. Etter at Stortinget bevilget 80.000 kroner til bygging av Bergen radio 4. mai 1911, kunne stasjonen offisielt åpnes 1. september 1912. Stasjonsbygningen, i tillempet nasjonalromantisk stil, er bygd i tre uten kjeller. Den inneholdt foruten ekspedisjonsrom og senderrom et kontorrom, et lite batterirom samt veranda. Senderen var i 1912 en gnistsender på 5 kW fra Telefunken. Den hadde en rekkevidde på 350 nautiske mil og ble erstattet med en 4,5 kW «Rævsender», den første i Europa i 1922. Transformatorkiosken var bygd i «Ålesundsmur» tekket med kobber og er i dag revet. Et eget maskinhus med aggregat kom i 1917, oppført i tre i en etasje uten kjeller. Maskinhuset med komplett verksted og aggregat er bevart, sammen med blant annet verktøy. Linjemannsboligen, bygd i 1919-1920, ble revet i 1982. Bygget var oppført i stein i halvannen etasje pluss kjeller og inneholdt en familieleilighet samt diverse soverom og lager. Også messebygningen, eller funksjonærboligen, ble revet i 1982. Bygget var fra 1912, oppført i tre, i 1 1/2 etasje med kjeller. Husets første etasje inneholdt bestyrerleilighet og messe mens annen etasje var innredet med hybler. Med en mobiltelefonen kan du se bilder og høre fortellinger om hvordan det var å jobbe på sendestasjonen for 60 år siden, du kan også skrive deg inn i en digital gjestebok. Guiden er et gratis, permanent tilbud for alle turgåere som tar en pause ved bygningen på Rundemanen. Sendestasjon og maskinhus ble restaurert utvendig i 2012 av Telemuseet i samarbeid med byantikvaren i Bergen.

  • Bergen kringkaster på Askøy

    Askøy kringkaster,
    Vis vei

    Askøy kringkaster ble oppført i pusset betong i funkisstil. Huset var bygd rundt en Telefunken-sender fra Tyskland og ble oppført i 1936. Senderen er unik, fremdeles på plass og i perfekt stand. Den ble nedlagt i 1978. Huset er i dag panelt med stående og liggende panelbord. To 150 meter høye jernmaster fra 1937 står fremdeles. Den ene er ennå i bruk. Med bakgrunn i Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner ble Bergen kringkaster fredet av Riksantikvaren i 2000. Fredningen omfatter senderbygningen med eksteriør, interiører, teknisk utstyr (maskinutstyr), fast inventar og mastefundamentene. Både Telefunkensenderen og Marconisenderen fra 1937 står i dag intakte slik de en gang ble satt opp i senderbygningen. Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen. Oppført i 1936 Grunnarealet er på 280 m2 Bygget eies i dag av Askøy kommune, og er i dag et museum og aktivitetssenter for radiointeresserte. De opererer bl.a. en amatørstasjon derfra med kallesignalet LA1ASK..

  • Fordelerskap i Oslo

    Oslo, Gamle Bergen
    Vis vei

    En typisk støpejernsfordeler med «skjørt». Denne typen fantes i flere varianter og er fra ca 1900. De fleste ble plassert i Oslo, men finnes over hele landet. Legg merke til emblemet under bokstavene KTA (Kristiania Telefonanlegg), som består av to telefonrør av den eldste typen. Denne står utenfor Stattholdergården i Oslo.

  • Vigra kringkaster

    Vis vei

    I 1934 ble det vedtatt å bygge kringkaster i Ålesund-distriktet, året etter at staten hadde overtatt all kringkastingsvirksomhet i Norge. Etter at flere forslag ble forkastet på grunn av for liten størrelse, dårlig radioteknisk beliggenhet eller fare for flytrafikk, kastet ingeniør Haakon Otterbech fra Telegrafstyret seg over øyene utenfor Ålesund by. «Der vil det i hvert fall ikke bli anlagt noen flyplass!» het det. Vigra ble valgt, og byggearbeidet kom i gang våren 1935. Det ble oppført en stasjonsbygning og to 106 meter høye master. Prøvesendingen gikk på lufta november 1935 med en amerikansk 10 kW sender fra RCA (Radio Corporation of America). I 1939 ble det installert en 100 kW sender. Stasjonen er kjent både som Ålesund kringkaster og Møre kringkaster, men etter 1936 som Vigra kringkaster. Vigra kringkaster har en spennende krigshistorie. I aprildagene 1940 ble senderen bombet av tyskerne og satt ut av drift. Den originale senderen – med kulehull – er bevart som en kuriositet og utstilt i det nye stasjonsbygget. Den enetasjes gamle stasjonen i tre fra 1940 samt feederhuset er bevart. Stasjonen er kledd i liggende vestlandspanel, har et areal på ca. 7×7 meter, to-rams vinduer og «ny-klassisistisk» to-fløys inngangsdør. Bygningen på Telenors verneplan er den nye stasjonen i pusset mur som åpnet 12. april 1948. I 1952 ble senderantenna erstattet med en sylindrisk selvstråleantenne på 242 meter, i 1997 forkortet til 232 meter av hensyn til Ålesund lufthavn. Etter vedtak av NRK ble det besluttet å legge ned sendingene fra Vigra kringkaster 30. juni 2011. Antennemasta ble revet 8. september samme år.

  • Telefonkiosk i en Narvesenkiosk, Oslo

    Karl Johans gate, Karl Johans gate
    Vis vei

    Før 1900 hadde selskapet AS Telefonkioskene enerett på drift av telefonkiosker i Oslo. Dette var et samarbeid mellom Oslo telefonanlegg og Narvesen Kioskkompani. Avtalen gikk ut på at OTA leide plass i Narvesens aviskiosker. Da avtalen løp ut, 1. januar 1935, overtok Oslo Telefonanlegg (OTA) driften av 57 telefonkiosker i 28 aviskiosker fra Narvesen. Samtidig gikk avgiften ned fra 15 øre til 10 øre. Da avtalen opphørte og de røde telefonkioskene var kommet, fortsatte likevel driften i aviskioskene. Så sent som i 1939 var 54 av dem i bruk. Avtalen inkluderte ikke havneområdet, og derfor kom den første av de røde telefonkioskene på Amerikalinjens kai i 1933. Oppføring: 1890 - 1935 Beliggenhet: Oslo, Krysset Karl Johans gate/Rosenkrantzgate, Studenterlunden

  • Telefonkiosk fra Bergen telefonkompani

    Nyhavnsveien 4, Gamle Bergen
    Vis vei

    Kiosken har tilhørt Bergen telefonkompani og er i dag flyttet til Gamle Bergen. Kioskene ble utformet som runde metallbokser av eloksert aluminium. Denne typen hadde fire ben og var åpen nederst. Utformingen var bevisst tilpasset lokale forhold. Den var dessuten «vedlikeholdsfri» og beregnet på å motstå hærverk. De første eksemplarene ble satt ut på slutten av 1930-tallet. Seks stykker var i bruk i 1941. Beliggenhet: Gamle Bergen

  • Telefonkiosk i sveitserstil på Nesodden

    Gamle Bergen
    Vis vei

    I landlige strøk kunne de private telefonselskapenes kiosker være utformet som små paviljonger, som her på Nesodden hvor vi finner denne sekskantede kiosken i sveitserstil. Slike lokale utgaver var gjerne tilknyttet den manuelle telefonsentralen på stedet.

  • Telegrafstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard

    Ny-Ålesund,
    Vis vei

    MIDT I HISTORIEN Den fredede telegrafstasjonen i Ny-Ålesund ble lagt ned i 1962. Da hadde det foregått mer innenfor stasjonens fire vegger enn de fleste små trehus får oppleve: Hit kom polfarer Roald Amundsen hver dag for å stille uret sitt etter Paris-tid, mens han ventet på å starte ekspedisjonen mot Nordpolen våren 1926. Hit sendte den samme pol-helten noen år senere desperate nødsignaler da flyet hans styrtet i isødet. Og herifra kom telegrammet med beskjeden som skulle senket den norske Gerhardsen-regjeringen i 1963.

  • Jernstolpe i Stavanger

    Øvre Strandgate 67,
    Vis vei

    Stavanger alene hadde flere hundre jernstolper. De var imidlertid vanskelige å vedlikeholde og ble snart byttet ut av trestolper. Dette skyldes ikke minst kreosotimpregneringen, som kom rundt 1911. Beliggenhet: Øvre Strandgt. 67 Stavanger, Gnr./bnr.: 58/1480 Oppført: ca. 1910

  • Jernstolpe i Mandal

    Skottholsheia, Mandal
    Vis vei

    Jernstolpen i Mandal står sentralt i byen på sitt opprinnelige sted. Stolpen ble nyrestaurert i 1998. Beliggenhet: Skottholsheia, Mandal Gnr./bnr.: 169/1417 Oppført: ca. 1910

  • Tromsø kringkaster på Langnes

    Vis vei

    Hele anlegget med feederhus stod klart i 30-årene. Hovedbygget er delvis ombygd med blant annet ny kledning. Her fantes en 10 kW langbølgesender for å dekke lange avstander til Grønlandsområdet. Anlegget har en spennende krigshistorie. Tromsø kringkaster på Langnes var den siste frie senderen som var i drift i Norge, inntil 7. juni 1940. Det heter seg at tyskerne ville bombe anlegget under krigen, men bommet. Grunnen var at lokalbefolkningen hadde fått tips om tyskernes planer og klart å spa ned senderen i snø – og isteden traff tyskerne en bondegård. Garasjen på 55 kvadratmeter ble oppført i 1940. Anlegget ble nedlagt i 1991. Få år senere ble mastene revet.

  • Fredet linjekurs mellom Hjartdal og Notodden

    Mandal
    Vis vei

    Kjører du Europavei 134 gjennom Telemark er du nødt til å legge merke til den fredede linjekursen mellom Hjartdal og Notodden. At det kan være noe spesielt med telefonstolper kan for noen være vanskelig å forestille seg – fram til man har kjørt Bamlesletta i Notodden. Høyreiste og vakre rager de historiske tømmerstolpene i kulturlandskapet, og danner et majestetisk geledd mellom veien og åkerlandet. Dette er det siste strekket etter rikstelefonlinja mellom Kristiania og Bergen, og den eldste bevarte linjekursen i Norge. Og det er øverste del av stolpene som gjør det vanskelig å holde stø kurs i 80 kilometer i timen. Med dagens øyne tar tidlig teleteknologi form som gigantiske smykker: Fire tverrbjelker i jern, hver påmontert fire små hvite porselenshatter, danner til sammen en kronelignende konstruksjon. Og mellom de 120 fredede stolpene, fra krone til krone, er det trukket 17 tråder. 17 svaiende kommunikasjonstråder som en gang bandt Norge sammen. Denne linjen gjorde det blant annet mulig for innbyggerne i Bergen å telefonere til Kristiania (Oslo). Les mer…(lenke til artikkel) - Rikstelefon-/telegraflinjen mellom Kristiania og Bergen ble påbegynt i 1896 og sto ferdig i 1900. -Fredet: 1996 -Strekningen Notodden-Hjartdal er den eldste bevarte linjekursen i Norge. -Siste restaurering på strekningen Hjartdal: 2015 -Siste restaurering på strekningen Notodden etter storm desember 2013 ble utført i 2014. -Antall stolper i kursen: 120

  • Linjekurs mellom Hovden og Bjåen øverst i Setesdalen

    Hovden, Bjåen
    Vis vei

    Dette var ikke bare en rikskurs, men også en høyfjellskurs. Det innebærer blant annet at den var svært solid laget med ekstra grove jern. Dette ble gjort for at kursen skal kunne stå imot ekstreme snøforhold. Dessuten var avstanden mellom trådene stor for å gi bedre lydkvalitet. Linjekursen ble satt i stand i 1996. Oppført: Ca. 1920 Antall: 90 stolper

  • Den samiske sentralen

    Karasjok, Karasjok
    Vis vei

    Så sent som i 1993 ble den siste manuelle telefonsentralen i Norge stengt. Den lå i Karasjok, og sentralborddamene der koblet ikke bare samtaler. De tolket også. 1979: Mens automatisering av telefonlinjer pågikk for fullt over hele landet, satte ordfører Hans Guttorm i Karasjok på bremsene. Stopp en halv. Hva skulle samene i indre Finnmark gjøre nå, om de ikke kunne få hjelp av sentralborddamene til å ringe den norske legen, eller finne fram i telefonkatalogen? Katalogen fulgte ikke samisk navneskikk, og en stor andel av samene i Karasjok kunne ikke norsk. De hadde vent seg til å bruke damene ved sentralen som tolker og veivisere. Ordfører Guttorm ledet et utvalg som skulle vurdere teletjenestene for den samisktalende befolkning i Finnmark. Telenor (Televerket) tok, som de sier i Telemuseets opplysningsfilm ”Fra sentral til siste stolpe”, signalet. Sentralen ble bevart som samisk taleekspedisjon.

  • Nødsentralen på Åsen

    Kyrre Greppsgate 19, Torshov, Åsen sentral
    Vis vei

    DOMMEDAGSROMMET I en bortgjemt kjeller på Torshov i Oslo ligger et av få vitnesbyrd om hvordan den kalde krigen påvirket Norge. - Ser du det gitteret? Ned den trappa er det. Laila Andersen fra Telenor Kulturarv peker mot et hvitmalt metallgjerde rundt det som ser ut som en helt ordinær kjellertrapp. Ned den trappa, bak en halvmeter tykk betongdør, ligger et av de mest spesielle objektene på Telenors verneplan: et hemmelig dommedagsrom. Den skjulte nødsentralen i kjelleren på Åsen telebygg er en direkte konsekvens av kald krig, og frykten for total utslettelse. La oss spole tilbake, til oktober 1962: I 13 dramatiske dager holdt verden pusten. Aldri har vi (så vidt vi vet) vært så nær full atomkrig. Den kalde krigen mellom øst- og vestmaktene nådde bristepunktet da Sovjet bestemte seg for å utplassere atomraketter på Cuba, med rekkevidde til amerikanske storbyer. USA på sin side, hadde allerede mellomdistansemissiler rettet mot Sovjetunionen fra Tyrkia. Nå startet intense forhandlinger mellom president John F. Kennedy og den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov – begge med fingeren på hver sin atomknapp. I siste liten snudde de sovjetiske skipene som var på vei til Cuba med våpen. Krisen ble avblåst, men verdenssamfunnet var rystet. Dommedag hadde aldri føltes nærmere. Også i Norge var beredskapen høy under Cubakrisen, militæret var forberedt på rask utrykning. Telenors (Televerkets) nødsentral på Åsen er et av få gjenværende spor etter sivilt beredskap. Hit skulle cirka 15 intetanende telefonistinner fraktes fra Telegrafbygningen i Kongens gate ved et eventuelt angrep. - De var redde for sovjeterne, forteller Laila, mens hun kjemper mot en gjenstridig hengelås. - Kommunikasjon er jo gjerne det første som rammes i krig. Det ser vi på regimer i dag og, hvordan makthaverne forsøker å kneble ytringsfriheten. Derfor fantes det på begynnelsen av 1960-tallet en plan for hvordan telegrafistinnene skulle forflyttes hit. De visste selvfølgelig ingenting. Planen var topphemmelig.

  • Dolviken sjøkabellager

    Dolviken, Fana
    Vis vei

    Følger du kysten sørover fra Bergen sentrum, vil du etter hvert legge merke til et uvanlig hus. Med utadvendte vinkler, åpen lasteluke og en stor lessekran i jern, er Dolviken sjøkabellager i Søreide konstruert for å laste enorme sjøkabler over på spesialbygde kabelskip. Den røde og gule bygningen fra 1960 er det aller siste sjøkabelhuset i Norge som fortsatt er i drift, men nå går det ubønnhørlig mot slutten. I dag er de nye sjøkablene laget av fiber og har ikke behov for store sjøkabellagre for å flytte kabel fra land til båt. Hva skal skje med betongbygget i Søreide da? Plassert på en av Bergens mest attraktive tomter er det nok av dem som ville revet, og bygd lettsolgte leiligheter. Det vil ikke Telenor Kulturarv. I 1997 ble Dolviken sjøkabellager satt på selskapets liste over verneobjekter, hvilket betyr at det litt slitne industribygget skal tas vare på. Og det er antikvar Ellen Hole glad for. I 2015 fikk hun i oppdrag av Telenor Kulturarv å vurdere objektets tilstand. Hun konkluderte med at sjøkabelhuset ikke bare har lokal betydning, men også nasjonal og global verneverdi. Lokal betydning ”Både for strøket og for vår egen trivsels skyld var det maktpåliggende å bygge vakkert, forutsatt at det kunne gjøres uten vesentlig økning av byggeomkostningene. Et lager behøver jo ikke nødvendigvis være en firkantet grå kasse.” Det skulle være vakkert, kunne man lese i bransjebladet Verk og Virke da Dolviken ble åpnet for drift i 1960. I følge antikvar Ellen Hole er bygget fremdeles ”arkitektonisk gjennomarbeidet”, ”enkelt og elegant” og med ”omsorg i detaljene”. Her er lite gjort i årenes løp. Interiør, maskiner og verktøy er så og si det samme som møtte arbeiderne da de stemplet inn første dag for 76 år siden: I den store hallen i første etasje oppbevares sjøkabler i enorme kveiler. Kablene kan trekkes opp i andre etasje gjennom en lasteluke, og over i båtene på kaia. Huset var med andre ord skreddersydd for oppgaven som skulle utføres her. Og nettopp fordi autentisiteten er så godt bevart, speiler Dolviken sjøkabellager en viktig, men lite omtalt historie; historien om norsk sjøkabeltjeneste. SJELDEN PERLE I VANNKANTEN Følger du kysten sørover fra Bergen sentrum, vil du etter hvert legge merke til et uvanlig hus. Med utadvendte vinkler, åpen lasteluke og en stor lessekran i jern, er Dolviken sjøkabellager i Søreide konstruert for å laste enorme sjøkabler over på spesialbygde kabelskip. Den rød og gule bygningen fra 1960 er det aller siste sjøkabelhuset i Norge som fortsatt er i drift, men nå går det ubønnhørlig mot slutten. Ny teknologi, som satellitt og mobilnett, er i ferd med å gjøre sjøkabler avleggs. Hva skal skje med betongbygget i Søreide da? Plassert på en av Bergens mest attraktive tomter er det nok av dem som ville revet, og bygd lettsolgte leiligheter. Det vil ikke Telenor Kulturarv. I 1997 ble Dolviken sjøkabellager satt på selskapets liste over verneobjekter, hvilket betyr at det litt slitne industribygget skal tas vare på. Og det er antikvar Ellen Hole glad for. I 2015 fikk hun i oppdrag av Telenor Kulturarv å vurdere objektets tilstand. Hun konkluderte med at sjøkabelhuset ikke bare har lokal betydning, men også nasjonal og global verneverdi.

  • Fredet linjekurs mellom Notodden og Hjartdal

    Fana
    Vis vei

    Kjører du Europavei 134 gjennom Telemark er du nødt til å legge merke til den fredede linjekursen mellom Notodden og Hjartdal. At det kan være noe spesielt med telefonstolper kan for noen være vanskelig å forestille seg – fram til man har kjørt Bamlesletta i Notodden. Høyreiste og vakre rager de historiske tømmerstolpene i kulturlandskapet, og danner et majestetisk geledd mellom veien og åkerlandet. Dette er det siste strekket etter rikstelefonlinja mellom Kristiania og Bergen, og den eldste bevarte linjekursen i Norge. Og det er øverste del av stolpene som gjør det vanskelig å holde stø kurs i 80 kilometer i timen. Med dagens øyne tar tidlig teleteknologi form som gigantiske smykker: Fire tverrbjelker i jern, hver påmontert fire små hvite porselenshatter, danner til sammen en kronelignende konstruksjon. Og mellom de 120 fredede stolpene, fra krone til krone, er det trukket 17 tråder. 17 svaiende kommunikasjonstråder som en gang bandt Norge sammen. Denne linjen gjorde det blant annet mulig for innbyggerne i Bergen å telefonere til Kristiania (Oslo). - Rikstelefon-/telegraflinjen mellom Kristiania og Bergen ble påbegynt i 1896 og sto ferdig i 1900. -Fredet: 1996 -Strekningen Notodden-Hjartdal er den eldste bevarte linjekursen i Norge. -Siste restaurering på strekningen Hjartdal: 2015 -Siste restaurering på strekningen Notodden etter storm desember 2013 ble utført i 2014. -Antall stolper i kursen: 120

  • Linjekurs på Lebesby i Finnmark

    Fana
    Vis vei

    Lebesby var etter krigen et viktig linjemålepunkt hvor linjene ble målt for feil. I 1945 ble det plassert en brakke ved linjen, hvor telegrafen var plassert og linjemålingen ved feil ble foretatt. I slutten av 1950-årene bygde stasjonsholderen nytt hus ved kirken i Lebesby sentrum. Huset lå ca. tre kilometer lenger unna. Det ble samtidig vedtatt en kostbar ombygging hvor alle linjene ble lagt i sløyfe frem til det nye huset, der den nye sentralen ble etablert. Hensikten var å gjøre linjemålingene hurtigere og forbedre feilrettingene. Knutepunktet som er bevart, er et unikt 3-kantet knutepunkt med 4 piggs kurs i tre retninger, montert i slutten av 50-årene. 30 stolper er beholdt rundt krysset, men vil bli noe avkortet i løpet av 2017/18.

  • Hovedsenderen på Tronfjell

    Tronfjell
    Vis vei

    Tronfjell i Alvdal kommune, med sine 1666 meter over havet, ble tidlig utsett som et godt punkt for bygging av FM- og TV-stasjon og som relèpunkt på radiolinjen Oslo -Trondheim. Byggingen ble satt i gang sommeren 1959, og tilbyggene ble startet i 1960 og 1968. Det viste seg fra første stund at Tron telekommunikasjonsmessig var et godt valg. TV-overføringene kom i gang 1963. Den aller første meldingen som gikk ut over senderen, var nyheten om mordet på John F. Kennedy. Det ble oppført et «Neumann-tårn» i fem etasjer samt et antenneloft. Høyden, medregnet masten på toppen, er 49.3 meter. På grunn av isingsproblemer ble tårnet rundt 1970 kledd med plastplater. I 1970/71 ble det bygd en oppholdsseksjon samt rom for nytt aggregat. Oppholdsseksjonen består av kjøkken, stue, to soverom, gang og bad. Det ble bygd en tunnel mellom tårnet og den nye seksjonen, som er et flatbygg. TILBAKEBLIKK Kringkasting av radioprogram før annen verdenskrig var bygd opp rundt et nett av lang- og mellombølgesendere. Mange steder i landet var imidlertid mottakerforholdene svært dårlige, og det ble etterhvert nødvendig med plassering av teknisk utstyr så høyt opp som mulig. Oppbyggingen av et nett med kringkastere på fjelltoppene forbedret kvaliteten betraktelig. i 1933 vedtok Stortinget at staten skulle overta all kringkasting i Norge. NRK ble opprettet, og hadde monopol på radiokringkasting i Norge helt fram til nærradioene kom på 1980-tallet. I forbindelse med etableringen av NRK, fikk Telegrafverket arbeidet med planlegging, anlegg og drift av kringkastingssenderne. Det vil si at NRK sto for programmene, og Telegrafverket hadde arbeidet med å føre dem fram til lytterne. I august 1956 ga styret i Telegrafverket sin innstilling om utbygging av fjernsyn i Norge. Etter 2. verdenskrig vokste fjernsynet fram som et nytt kringkastingsmedium i den vestlige verden. Norge var et av de vanskeligste landene i verden å bygge ut kringkastingsmessig. Det skyldes spredt bosetting og vanskelig topografi med fjorder, daler og fjell. I 1954 startet forsøkssendinger med fjernsyn i Norge. Fjernsynet ble offisielt åpnet i 1960, og da begynte også de regulære sendingene. Mot slutten av 1960-årene hadde 90% av husstandene i Norge mulighet til å se fjernsyn. Kringkastingssendere ble bygget på fjelltopper over hele landet for å nå ut til befolkningen og gi alle adgang til fjernsynet. De første årene var sendingene i svart/hvitt. Først i 1972 kom fargefjernsyn. Det skjedde etter omfattende offentlig debatt og vedtak i Stortinget. Mange mente at det var langt viktigere å få svart hvitt fjernsyn ut til alle deler av landet før man kostet på seg fargeluksus.

  • Linjekurs ved gamle Seltunåsen i Lærdal

    Seltunåsen
    Vis vei

    Den verna linjekursen er 2,5 km lang og går forbi gamle Seltunåsen. I kursen er det plastkabler med kobber og fiber. Kursen ble innlemmet i Telenor Kulturarvs verneplan 2016. Veien gjennom Seltunåsen og Galdane har alltid vært regna å væra den vanskeligste og farligste biten å passere. Dalen er smal og terrenget både bratt og steinete, og når det frøys til med is var området svært farlig å passere. Den gamle allmannaveien og ridestien over Seltunåsen var nedlagt som hovedveg i 1793, da det var bygd ny vei gjennom Galdane. Denne veien er bygd opp av 1–2 meter høy mur av rasstein, og følger terrenget. Den ligger på nordsiden av Lærdalselvi, mellom elva og de rasfarlige fjellsidene.

  • Linjekurs ved Engerdalssetra

    Engerdal
    Vis vei

    Kursen er en godt bevart riks-og abonnentlinjekurs på en og samme stolpe. Mye tyder på at kursen opprinnelig ble anlagt som en ren rikskurs. På grunn av korte stolper fikk man imidlertid problemer med utvidelser da behovet for abonnentlinjer meldte seg. Problemet ble løst ved å bruke 8-piggs jern, på fagspråket kalt telefonjern nr. 4. Med denne typen jern fikk man utnyttet stolpeplassen bedre, og man slapp å skifte ut stolpene der det var plassproblemer. Utover dette var det vanlig å tilpasse linjekursens bredde til omgivelsene. Forbi hushjørner, frukt- eller prydtrær og gjennom skog var det ofte ønskelig med en smalere linjekurs. Jerntypene (linjebredden) kan derfor variere på en og samme abonnentkurs. Den bevarte strekningen omfatter ca. 100 stolper med sjeldne 6- og 8-piggs abonnentjern. Deler av linjekursen har fortsatt kabel som er i bruk.

  • Lærdal telegrafstasjon

    Øyragata 44, Lærdal
    Vis vei

    Huset ble bygd i 1845 og brukt som blant annet hotell og apotek. Selve telegrafstasjonen ble åpnet i 1858 sammen med linjen Christiania-Lillehammer-Gjøvik-Lærdal. Året etter ble denne linjen forlenget til Bergen. Bygningen er nå overtatt av Lærdal kommune og brukes som kultursenter med blant annet en permanent utstilling fra Telemuseet. Huset ligger ved det vernede området i Lærdalsøyri og hører stilmessig hjemme i sen-empire, typisk for 1840- og 50-årene.

  • Stolpeskur i Hodndalen, Lærdal

    Hodndalen
    Vis vei

    Stolpeskur forekom bare i fjellpartier, og dette skuret i Hodndalen er etter alt å dømme det siste i sitt slag i noenlunde komplett stand. Skuret er enkelt, reist som et «teltformet» bygg av reisverk, tettet med grove, tjærebrente planker. Det ble brukt for oppbevaring av reservestolper som ble slept inn vinterstid og kunne romme et titalls stolper. Bygget, som har et grunnareal på 2,5 x 11 meter, er fundamentert på en lav ringmur av naturstein. Det er i tillegg bardunert. Byggeår: 1924

  • Hovedsenderen på Holtberget i Kongsvinger

    Holtberget
    Vis vei

    På Holtberget, som ble bygget i 1967, har Norkring en av sine mange hovedsendere for kringkasting av lyd og bilde. I denne ble det i 1968 bygd en frekvensomformer. Omformeren fikk programtilførselen fra Mistberget ved Eidsvoll. Den bardunerte gittermasten er 163 meter høy. Ny antenne for det digitale bakkenettet for TV ble montert på toppen av Holtberget-masta i 2007, og i februar 2009 ble de gamle analoge TV-signalene slukket. Når det gjelder radio, er det montert både FM-sendere og digitale radiosendere (DAB) på stasjonen. FM-sendingene ble igangsatt 26. juni 1970, mens fjernsynsoverføringene startet 18. desember året før. Stasjonen brukes i dag til overføring av samtlige NRK-kanaler, P4, mobilnett for Telenor, Telia og ICE. Den brukes dessuten av bredbåndsleverandører, Nødnett, NRK reportasje og er også et sentralt punkt for lokale radiolinjer og deler av landsomfattende radiolinjesystemer.

  • Linjekurs i Landersfjord ved Laksefjord i Finnmark

    Laksefjord, Landersfjord
    Vis vei

    Linjekursen er en typisk rikskurs. Stolpelengden er tilpasset terrenget for å minske belastningen på stolpene. Kursen går mellom Vadsø og Alta, og stedet Landersfjord ligger ved Laksefjorden mellom Ifjord og Kunes. Det er brukt jern nr. 3 og sannsynligvis 3,3 mm koppertråd. Kursen er fremdeles i bruk. Oppført: 1947 Antall stolper: 115, men stolpeantallet vil halveres på sikt.

  • Steinstopler på Klepp

    Vis vei

    Steinstolpene på Jæren finner vi ofte i steingjerder, noe denne lokale linjekursen i nærheten av Klepp er et godt eksempel på. Det var ikke uvanlig at bøndene på Jæren syntes trestolper ikke passet inn i Jærlandskapet. De mente at steinstolper var både vakrere og mer slitesterke. Når det attpåtil var et privat telefonselskap i distriktet, var det fritt frem for bøndene hvordan de ville ha telefontrådene ført frem til gården. Disse steinene var opprinnelig tenkt brukt til noe annet, men det lokale telefonselskapet fikk kjøpt dem billig. Det var i det hele tatt ikke uvanlig at telefonselskapene «improviserte», spesielt i avsidesliggende strøk. Fra gården Friestad fortelles det hvordan man brukte stein fra grunnmurer til telegrafstolper. Før 1850, da bøndene ennå var leilendinger og staten eide gårdene, var det ikke uvanlig at presteenkene ble flyttet til gården Friestad, hvor det var bygd flere «enkehus». Etter at leilendingene overtok gårdene og ble selvstendige bønder, forfalt «enkehusene», men grunnmuren ble stående igjen. I grunnmuren var det brukt stein som var mellom tre og fire meter lang, og disse ble brukt til telefonstolper. Steinstolpene var i bruk helt til 1950. Antall: 6 Beliggenhet: Fristad på østsiden av Årevatn vest for Klepp, Rogaland Gnr./bnr.: 24/12

  • Steinstolper i Gaular

    Gaular, Laksefjord, Landersfjord
    Vis vei

    Steinstolper var mest brukt på Jæren og er en sjeldenhet ellers i landet. Denne steinstolpen i Gaular i Sunnfjord har opprinnelig vært en bautastein fra oldtiden. Den ble tatt i bruk som telegrafstolpe i 1892. Stolpen ble gjenreist av pensjonerte «graffare» i 1990. Beliggenhet: Gaular, Sogn og Fjordane Gnr./bnr.: 116/2

  • Den sprengte linjekursen i Mattisdalen

    Mattisdalen
    Vis vei

    Under andre verdenskrig ble 31.500 telestolper i Finnmark ødelagt av tyskerne. Da freden kom klarte ansatte i Telenor (Telegrafverket) å gjenreise over 10.000 stolper i rekordfart – med rå muskelkraft og en litt spesiell metode. - Alt foregikk i ærbødig taushet, uten at det ble lagt noe i det. Det bare ble sånn. Det går ikke an å forklare, forteller Evald Lindgård. Han var bare 17 år gammel da han var med og reiste stolpene i Finnmark. Det forteller han om i filmen ”Et liv i Televerket”. - De manglet vel sannsynligvis folk i den ene avdelingen, for far ringte hjem og sa at han hadde fått meg i arbeid. Unggutten mønstret på en av båtene som gikk fra Tromsø til Hammerfest i 1945. Den var fullastet av stolper, linjestreng og annet utstyr. Evald glemmer aldri synet som møtte dem lengre nord: - Hele Vest-Finnmark var rasert. Det var ingenting igjen, absolutt ingenting. Det så uvirkelig ut, du klarte liksom ikke feste deg ved noe. En ørkenopplevelse i forhold til det man kommer ifra. Ingen landsdel i Norge fikk merke krigen hardere enn Finnmark. Boliger ble brent, fiskeskøyter gjort ubrukelige, broer og kraftverk ødelagt. Og for å hindre kommunikasjon, ble telelinjene kuttet og stolpene brukket rett av. Rykter skal ha det til at tyskerne brukte sprengstoff for å knekke stolpene, men Evald mener bestemt at de var skutt i stykker. - Når vi gikk frem kunne vi se i terrenget om det var en lang eller liten tysker som hadde utført jobben. Var det en lang mann, var stubben høy. Var det en liten mann var den kortere. Det ble mye sånn der ”han var 170, han var 180”, humrer han.

  • Telefonkiosk på Sagene i Oslo

    Dannevigsveien 17, Sagene
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Majorstua i Oslo

    Kirkeveien 64, Majorstua
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i Nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Telefonkiosk på Akershuskaia i Oslo

    Akershuskaia
    Vis vei

    I dag står det igjen 100 telefonkiosker i Norge – og du står foran en av dem! De ble vernet som kulturminner i 2007. Selv om summetonen er borte, har telefonkioskene viktige historier å fortelle. Historier om en tid da du ikke kunne putte telefonen i lommen. Ikke noe annet offentlig bygg vekker vel så mange personlige minner hos så mange mennesker? Folkets kjærlighet for telefonkiosken har sin naturlige forklaring. På et tidspunkt var det utplassert over 6000 telefonkiosker i Norge, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss. ”Det vakreste produktet fra denne tida, en upåaktet nyskapning fra kromepoken, fins det tusenvis av, på alle gatehjørner fra Rådhusplassen i Oslo til Nordkapp. Det er verdens mest elegante telefonkiosk, i knallrødt og sink.” Forfatter Hans Magnus Enzensberger, ”Norsk Utakt”, Universitetsforlaget 1984. ”Den røde telefonkiosken representerer en ekte modernistisk manifestasjon, et uttrykk for det moderne Norge. I tillegg til den raffinerte arkitektoniske utformingen, har telefonkioskens utbredelse over det ganske land gjort den til et landemerke.” Norsk Arkitekturmuseum ved Birgitte Sauge, brev datert 11.11.1998. ”DOCOMOMO (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon.” DOCOMOMO Norge

  • Pepparstein på Haukelifjell

    Haukelifjell, Pepparstein
    Vis vei

    De to hvilehyttene på henholdsvis Dyrskar (lenke) og Pepparstein ligger bare med et par kilometers mellomrom. Strekningen er et av Haukelifjells mest værutsatte, og hyttene er med rette blitt omtalt som «overlevelseshytter». Hyttene ligger på den høyeste strekningen ved den gamle riksveien over Haukelifjell. Veien er bare sommeråpen etter at den nye veien ble lagt i tunnel og linjen i kabel. Hytta på Pepparstein inneholder et lite loft. Herfra skal etter sigende Norges største rev være skutt – skal vi tro det som står risset inn i veggen. Beliggenhet: Haukelifjell, Hordaland Byggeår: Ca. 1930

  • Sjøkabelhusene mellom Beritsjordet og Alnes i Finnmark

    Alnes
    Vis vei

    Kabelen over Kvalsundet fra Beritsjorda til Alnes ble lagt i 1935, men de opprinnelige kabelhusene ble sprengt og brent av tyskerne høsten 1944. Dagens kabelhus ble sannsynligvis reist en gang tidlig på 1950-tallet. Begge husene er nylig restaurert. Huset på Beritsjordet har fem bevarte stolper. Beliggenhet: Kvalsundet, Finnmark Oppført: Begynnelsen av 1950-tallet

  • Sjøkabelhus på Eide i Odda

    Eide, Odda
    Vis vei

    Dette sjøkabelhuset er knyttet sammen med tilsvarende hus på Sandvin som også er vernet (LENKE til SANDVIN) Etter formen ble disse sjøkabelhusene gjerne kalt «sputnik»: Husene er små og runde og har et spisst tak i aluminium uten vindu. De er også brukt til å huse frekvensomformere og regeneratorer. Kabelhusene i Odda ble satt opp av sjøkabeltjenesten i 1966 og tjenestegjorde som inntak for en 14 pars kabel. Året etterpå ble det strukket en 38 pars kabel mellom husene. «Sputnik»-modellen ble imidlertid brukt både til sjøkabel og fjernkabel. De første kioskene, som kom rundt 1950, var beregnet for nødtelefoner og ble satt opp på fjelloverganger av KNA (Kongelig Norsk Automobilklub). Senere er disse gitt i gave til NAF (Norges Automobil Forbund). Typen skal ha vært produsert både i aluminium og jern/stål. Oppført: 29.1.1966 I 2016 var det fortsatt drift i huset. Dette sjøkabelhuset er knyttet sammen med tilsvarende hus på Sandvin som også er vernet (LENKE til SANDVIN) Etter formen ble disse sjøkabelhusene gjerne kalt «sputnik»: Husene er små og runde og har et spisst tak i aluminium uten vindu. De er også brukt til å huse frekvensomformere og regeneratorer. Kabelhusene i Odda ble satt opp av sjøkabeltjenesten i 1966 og tjenestegjorde som inntak for en 14 pars kabel. Året etterpå ble det strukket en 38 pars kabel mellom husene. «Sputnik»-modellen ble imidlertid brukt både til sjøkabel og fjernkabel. De første kioskene, som kom rundt 1950, var beregnet for nødtelefoner og ble satt opp på fjelloverganger av KNA (Kongelig Norsk Automobilklub). Senere er disse gitt i gave til NAF (Norges Automobil Forbund). Typen skal ha vært produsert både i aluminium og jern/stål. Oppført: 29.1.1966 I 2016 var det fortsatt drift i huset.

  • Dyrskar på Haukelifjell

    Haukelifjell, Dyrskar
    Vis vei

    De to hvilehyttene på henholdsvis Dyrskar og Pepparstein (lenke) ligger bare med et par kilometers mellomrom. Strekningen er et av Haukelifjells mest værutsatte, og hyttene er med rette blitt omtalt som «overlevelseshytter». Hyttene ligger på den høyeste strekningen ved den gamle riksveien over Haukelifjell. Veien er bare sommeråpen etter at den nye veien ble lagt i tunnel og linjen i kabel. Linjen er nå borte. Beliggenhet: Haukelifjell, Hordaland Byggeår: Ca 1930

  • Svanebekkstua i Finnmark

    Børselvfjellet
    Vis vei

    Svanebekkstua er en av få oppsynshytter som er bevart i noenlunde original stand. Den ligger i et område på vidda som er brukt som samisk slakteplass. Det blir fortalt at det spøker i hytta. Det er bevart 10 stolper av kursen som gikk forbi Beliggenhet: Børselvfjellet, Finnmark Gnr./bnr.:10/1 Byggeår: 1950-årene

  • Sjøkabelhus ved Telegrafbukta i Tromsø

    Telegrafbukta
    Vis vei

    Ved strandkanten i det populære utfartsområdet Telegrafbukta, sør på Tromsøya , står et lite rødt hus. Huset og sjøkabelen over til Tisnes har gitt stedet navnet Telegrafbukta. I 1869 kom kabelen fra Tisnes til Lanes på Tromsøya. Denne kabelen var det ofte brudd på, derfor ble det lagt en ny kabel i 1894 fra Tisnes til dette sjøkabelhuset i Telegrafbukta. Ved strandkanten i det populære utfartsområdet Telegrafbukta, sør på Tromsøya , står et lite rødt hus. Huset og sjøkabelen over til Tisnes har gitt stedet navnet Telegrafbukta. i 1869 kom kabelen fra Tisnes til Lanes på Tromsøya. Denne kabelen var det ofte brudd på, derfor ble det lagt en ny kabel i 1894 fra Tisnes til dette sjøkabelhuset i Telegrafbukta.

  • The sea cable houses at Beritsjordet and Alnes in Finnmark

    Beritsjord
    Vis vei

    Kabelen over Kvalsundet fra Beritsjorda til Alnes ble lagt i 1935, men de opprinnelige kabelhusene ble sprengt og brent av tyskerne høsten 1944. Dagens kabelhus ble sannsynligvis reist en gang tidlig på 1950-tallet. Begge husene er nylig restaurert. Huset på Beritsjordet har fem bevarte stolper. Beliggenhet: Kvalsundet, Finnmark Oppført: Begynnelsen av 1950-tallet

  • Sjøkabelhus på Sandvin i Odda

    Sandvin, Odda
    Vis vei

    Dette sjøkabelhuset er knyttet sammen med tilsvarende hus på Sandvin som også er vernet (LENKE til Eide) Etter formen ble disse sjøkabelhusene gjerne kalt «sputnik»: Husene er små og runde og har et spisst tak i aluminium uten vindu. De er også brukt til å huse frekvensomformere og regeneratorer. Kabelhusene i Odda ble satt opp av sjøkabeltjenesten i 1966 og tjenestegjorde som inntak for en 14 pars kabel. Året etterpå ble det strukket en 38 pars kabel mellom husene. «Sputnik»-modellen ble imidlertid brukt både til sjøkabel og fjernkabel. De første kioskene, som kom rundt 1950, var beregnet for nødtelefoner og ble satt opp på fjelloverganger av KNA (Kongelig Norsk Automobilklub). Senere er disse gitt i gave til NAF (Norges Automobil Forbund). Typen skal ha vært produsert både i aluminium og jern/stål. Oppført: 29.1.1966 I 2016 var det fortsatt drift i huset.

  • Kabelhus på Nordby i Ski

    Nordby
    Vis vei

    Nordby kabelhus er et av de aller første fjernkabelhusene, oppført i murstein med skifertak. Husets opprinnelige kabelstativ er fremdeles på plass. Her finnes teknisk utstyr helt frem til våren 2016 da driften ble lagt ned. Oppført: 1924/25

  • Sjøkabelhuset i Tronvik på Jeløy

    Tronvik, Nordby
    Vis vei

    På Jeløya ble det i 1930 satt opp et kabelhus i tre på tre kvadratmeter. Huset er utført som Telegrafvesenets standardtype for sjøkabelhus og ble benyttet til inntak for sjøkablene over Oslofjorden, Jeløya-Horten. Begge kablene er bevart, men huset på Hortensiden er revet. Huset ligger vakkert til og er påbygd med en liten veranda. Innvendig var det sågar utstyrt med et bord med duk, og det fortelles at telegrafbestyreren stadig tok med seg sin kone hit ned for å nyte solnedgangen og avslutte dagen med et glass hvitvin.

  • Stavanger radio senderstasjon

    Vis vei

    Senderstasjonen for Stavanger radio –kalt Amerikatelegrafen – holdt til i det store granitthuset som i dag brukes av NRK Rogaland. Det sekskantede huset ved siden av var transformatorhus. Den var i drift fra 1919 til 1932 da den ble avløst av Jeløy senderstasjon. Fra 1936 til 1982 ble stasjonen brukt til Stavanger mellombølgekringkaster. I 1987 ble senderhuset innredet til TV-studio for NRK Rogaland. Arkitekt for anlegget var Ole Sverre, kjent for blant annet Landbrukshøgskolen på Ås, Holmenkollen Turisthotell og ombyggingen av Grand Hotell i Oslo.

  • Rogaland radio senderstasjon

    Rogaland radio,
    Vis vei

    Senderstasjonen til Rogaland radio er et 600 kvadratmeter stort bygg i Vigreskogen, 20 kilometer unna mottakerstasjonen. Avstanden skulle forhindre at mottaket ble forstyrret av egne sendere. På det det meste jobbet det 10-12 personer ved senderstasjonen for å passe på de 30 senderne.

  • Rogaland radio mottakerstasjon, Skjæveland

    Vis vei

    I 1960 åpnet verdens mest avanserte kortbølgeradiostasjon på Skjæveland i Sandnes. Da overtok Rogaland radio som nasjonal kortbølgestasjon etter Bergen radio. På det meste ble det ekspedert mer enn halv millioner telegrammer herifra årlig. Telenor-veteran Egil Reimers husker arbeidsmiljøet på mottakerstasjonen som særlig godt.

  • Telegrafbygningen i Kongensgate 21, Oslo

    Kongensgate 21, Nordby
    Vis vei

    Et steinkast fra Karl Johans gate ligger et av hovedstadens flotteste bygninger, og det viktigste telehistoriske bygget i Norge, Telegrafbygningen i Kongens gate 21. Vi befinner oss i Oslos eldste strøk, den delen av byen som kong Christian IV grunnla etter bybrannen i 1624. Her ligger gatene som et stramt rutemønster, ulikt resten av hovedstadens mer løsslupne veinett. Lenge var dette bysentrum, selve Christiania, men etter som byen vokste forflyttet sentrum seg, og Kvadraturen ble overtatt av forretningsliv, viktige etatsbygg og kulturinstitusjoner. Omtrent midt i denne firkanten, i krysset mellom Prinsens gate og Kongens gate, ruver en koloss: 2140 kvadratmeter dekket med tung, grå granitt. Vinduene i første etasje henger høyt oppe på veggen, beskyttet av sort sprinkeljern, og bare et nøkternt lys-skilt røper hva slags bygg vi står ovenfor: ”TELEGRAF TELEFON”. Dette var Telenors hovedsete, og fram til midten av 1990-tallet landets viktigste telesentral. Det var her det skjedde. Hit kom meldinger om krig og fred, og herifra opprettet Norge kontakt med det store utlandet. For ikke å snakke om alle de små, private samtalene, hundrevis av sentralborddamer jobbet tett i tett med å sette folk i forbindelse med hverandre, fra manuelt styrte sentralbord. Hele 19 avdelinger fra Oslo-distriktet var blitt samlet under samme tak da Telegrafbygningen åpnet i januar 1924.

  • Stavanger radio mottakerstasjon

    Nærland,
    Vis vei

    Mottakerstasjonen for Stavanger radio lå på Nærland i Hå. Stasjonen kom i drift 1919, men fikk en kort levetid. Allerede i 1926 ble den nedlagt da mottakerstasjonen på Fornebu overtok. Det sekskantede akkumulatorhuset står igjen sammen med vanntårnet. Huset er av samme type som det på Ullandhaug. Det brukes i dag som kapell og er vernet av Hå kommune. Det eies av Nærlandsparken AS. Beliggenhet: Nærland i Hå, Rogaland Byggeår: 1919 Funksjon: Mottaker for faste radiosamband Gnr./bnr.: 7/14 Eier i 2016: Nærlandsparken AS