Telenors historie er norgeshistorie

Det var bakgrunnen for at Telenor i 1997 lanserte verdens første verneplan innen telekommunikasjon. Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner ble utviklet i samarbeid med Riksantikvaren, og inneholder tilsammen 172 objekter. Her finner du alt fra gamle telegrafstasjoner til langstrakte linjekurser, automatbokser og kystradiostasjoner. Noen av objektene er fortsatt i drift, andre er for lengst nedlagt. Felles for dem alle er at de, på ulikt vis, representerer et stykke norsk telehistorie.

Hvordan velge ut hvilke objekter som skal få vern? Med en selskapshistorie som strekker seg tilbake til den gang Norge var i union med Sverige, var ikke det noen enkel jobb. Vi tok utgangspunkt i kriterier for hva som kjennetegner et kulturminne av nasjonal verdi. Det kan for eksempel være at noe er enestående, men også at det representerer noe større, som en tidsperiode eller et teknologisk framskritt. Enkelte av valgene virker selvsagte. Rundemanen radio på toppen av Bergens byfjell er en turistattraksjon, og var lenge en av Norges viktigste kystradioer. Andre objekter trenger en forklaring. På Bømlo i Hordaland står det en unnselig grønn container. Hvorfor i alle dager er automatboksen på Finnås vernet?

Den er kanskje ikke pen, men containersentralen på Finnås forteller en viktig historie.
Sentralens nærmeste nabo er det aller første bygget Telenor eide, Kulleseid telegrafstasjon – et vakkert 1800-talls hus plassert ved Kulleseidkanalen. Og rett ved siden av står altså denne automatsentralen fra 1970-tallet. Sammen speiler de to objektene en interessant utvikling: På begynnelsen av 1900-tallet kostet en telefon like mye som en arbeider tjente på et år. Overgangen fra manuell telefoni (med sentralborddamer) til direkte oppkobling av samtaler, skjedde omtrent samtidig med at man begynte å støpe telefonapparater i hardplast, bakelitt. Nå ble det satt i gang masseproduksjon av telefonapparater. Utover 1970-tallet og på starten av1980-tallet var det lange køer for å få telefonlinje. Mange måtte vente opptil to år på hjemmetelefon. Telenor (Televerket) klarte ikke å møte etterspørselen. I hui og hast satte de opp automatsentraler – som den på Finnås.

Med over 19.000 ansatte (2016) er Telenor blitt en av verdens største mobiloperatører. Som del av en bransje hvor alt skal gå fortere og fortere, er vi stolte av å ha en verneplan som forankrer oss i historien. Vi vet at for å forstå tiden vi lever i, må man kjenne historien. Det gjelder ikke minst for Telenors ansatte. I gamle dager innebar en stilling i Telenor ofte hardt fysisk arbeid. Selskapet hadde hele produksjonslinja fra a til å, og lagde til og med sine egne spesialverktøy. I dag arbeider vi stort sett med immaterielle produkter, som hastighet og abonnement, ting man ikke kan se eller holde i hendene. Derfor er det viktig å ta vare på de store, fysiske objektene som viser hvordan teknologien fungerer i praksis. For mange av de samme prinsippene gjelder fremdeles.

I løpet av det 20. århundre ble Norge et informasjonssamfunn, og på denne siden av tusenårsskifte har verden krympet i takt med de teletekniske framskrittene. Telenor har hele veien vært i forkant av utviklingen, og det skal vi fortsette med. For å fange opp de stadige endringene, med sammensmelting av tidligere adskilte teknologier, er verneplanen dynamisk. Det innebærer at den skal følges opp kontinuerlig, og justeres om nødvendig. Sånn vil Telenor fortsette å drive utviklingen framover, samtidig som vi bevarer spor av teknologien og menneskene som gjorde det hele mulig. Det er nåtidens kulturminnevern.

Dette kjennetegner et kulturminne av nasjonal verdi:
- Kulturminnet er enestående i norsk sammenheng og ønskes bevart av denne grunn.
- Kulturminnet velges ut som representativt for de kulturmiljøer man ønsker bevart for å gi et samlet bilde av Telenors kulturhistorie
- Kulturminnet utgjør en karakteristisk bygningstype eller bygningsstruktur av betydning for en utviklingsfase i norsk kulturhistorie
Alder, autentisitet, miljøsammenheng og representativitet/sjeldenhet og formidlingsvennlighet er andre grunnkriterier.

Telenor har hatt mange navn i løpet av selskapets mer enn 160 år lange historie. På nettsidene til Telenor Kulturarv vil det gjennomgående bli referert til selskapet som ”Telenor”, med navnet brukt i den omtalte perioden i parentes bak. Eks: ”I 1932 inviterte Telenor (Telegrafverket) til arkitektkonkurranse om utformingen av den nye telefonkiosken.”

Telegrafvæsenet 1855
Den norske Statstelegraf 1857 – 1895
Den Norske Rikstelegraf 1896
Det Norske Telegrafvæsen 1900
Norges Telegrafvæsen 1905
Norges Telegrafvesen 1920
Telegrafverket 1932
Televerket 1969
Telenor 1995