Rundemanen radio

Det er ikke mye som er så bergensk som fjellene rundt. Ikke bare får de skyene til å slippe bøttevis med regn, det er herifra du får den beste utsikten over byen. Alle de syv fjellene (noen mener det er så mange som ni) er populære turmål, og nest etter Ulriken er det Rundemanen (568 m.o.h) som byr på den heftigste stigningen. Men kommer du helt opp, venter det en belønning: Et gammelt bygg i nasjonalromantisk stil – med en spennende historie. Dette var Norges første langtrekkende kystradio.

I 1911 ble det bestemt at Bergen radio skulle bygges på Rundemanen. Stortinget bevilget 80.000 kroner og september 1912 kunne stasjonen offisielt åpnes. Å drive kystradiostasjon var et samfunnsoppdrag pålagt Telenor (Norges Telegrafvæsen) av Staten, hovedsakelig for å øke sikkerheten til sjøs. Med Bergen radio ble det mulig å oppnå direktekontakt med skip og mannskap, via en gnistsender på 5 kW fra Telefunken. I 1922 ble den erstattet av en sender med radiorør på 4,5 kW –den først i sitt slag i Europa.

Det hadde nemlig vokst fram et helt lite samfunn der oppe på byfjellet. På et tidspunkt bodde så mange som 25 mennesker på toppen av Rundemanen, flere av dem barn. De som var i skolealder måtte gå grusveien til Fløyfjellet hver dag, og ta banen til Christi Krybbe skole. Men hvor bodde de egentlig alle sammen? Opprinnelig var det flere hus oppe på fjellplatået. Radiotelegrafister, teknikere, vaktmester, kokke og annet mannskap var innlosjert i en to etasjers stor funksjonærbolig, som dessverre ble revet i 1982. Huset inneholdt bestyrerleiligheten og messe i første etasje, mens annen etasje besto av hybler. Alle rom hadde installert elektrisitet, og det var badekar i kjelleren. Vann ble pumpet fra et nærliggende tjern. Kloakken gikk rett ut i terrenget. Det må ha vært et hardt liv, ikke minst værhardt, ubeskyttet som de var for storm i vindkast.

”En kvinnelig ekspeditør skulle gå fra messa etter å ha spist middag. Det kan ha vært 100 meter, men det var storm. Mannen som skulle løses av, han skulle også spise middag, ringte etter en time og spurte hvor avløsningen var blitt av. De måtte ut og lete, og da fant de ho på veggen. Ho var tatt av stormen, og satt fast på veggen og skrek, men det var så hylende storm at de hørte ho ikke. Jentene på den tiden hadde lange stakker, og det ble som et seil. Hun satt på veggen som en flue.”

Historien er hentet fra et opptak gjort av Telemuseet, basert på et intervju med Hans Kjenne som jobbet på Bergen radio fra 1952 til -59. Det er et av flere lydklipp som ligger tilgjengelig som gratis mobilguide for forbipasserende.

Kompetansen blant de ansatte på Bergen radio var høy. I 1927 konstruerte de selv kortbølgesender og antenneutstyr, og tok initiativ til å ekspedere telegrammer i kortbølgeområdet (HF). 11. februar 1927 mottok Bergen Radio Norges første telegram på HF, sendt fra hvalfangerskipet Sir James Clark Ross i Antarktis, cirka 7000 kvartmil unna.

Allerede i 1925 ble det opprettet egen mottakerstasjon i Fyllingsdalen, slik at anlegget på Rundemanen ble en ren sendestasjon, og bemanningen betraktelig redusert. Etter 2. verdenskrig ble mottakerstasjonen flyttet til Helleneset. I 1960 ble kortbølgetjenesten overført til Rogaland radio, mens Rundemanen fortsatte som sendestasjon for telefon og telegraf på mellombølgen og fra begynnelsen av 60-årene også VHF. Stasjonen var bemannet frem til 1982. Da ble messa og funksjonærbygningen revet med en gang, men stasjonsbygningen og maskinhuset fikk stå. De to husene ble fredet i 2007.

Etter mange år uten vedlikehold ble bygningene restaurert utvendig i 2011. Da satte Telemuseet i gang et omfattende restaureringsarbeid, med økonomisk støtte fra Telenor. 

Bygget eies av Telemuseet.